Retningslinjer for driftingbaner 2022

© 2022 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes. All opphavsrett og andre immaterielle rettigheter for dette bane-reglementet og dets innhold, tilhører NBF. Enhver reproduksjon, overføring, endring, utnyttelse eller publisering av reglementet eller dets innhold, i sin helhet eller delvis i noen form (inkludert, men ikke begrenset til, framing, innlemming på andre nettsteder eller andre publikasjoner), av enhver offentlig og/eller kommersiell årsak, er forbudt for enhver, uten skriftlig forhåndstillatelse fra NBF. Dette gjelder likevel ikke NBFs tilsluttede klubber eller arrangører godkjent av NBF som kan bruke reglementet eller dets innhold for ikke-kommersielle formål.

1. GENERELT

1.1 Hensikt

Hensikten med disse retningslinjer er å fastsette kravene en driftingbane skal tilfredsstille før den kan godkjennes for avvikling av arrangementer tildelt av NBF. Andre løsninger eller unntak kan aksepteres av NBF etter undersøkelse av hvert individuelt tilfelle tatt i betraktning de erfaringer man har gjort seg om banen eller andre særskilte forhold.

1.2 Gyldighetsområde

Retningslinjene gjelder for norske driftingbaner. Gyldig fra 01.01.16 og gjelder alle drifting baner dersom ikke annet er bestemt av NBF.

2. PRIORITET FOR SIKKERHET

Under planlegging av en bane og et arrangement skal sikkerheten prioriteres i følgende rekkefølge:

  1. Tilskuere
  2. Post- og banemannskaper
  3. Førere
  4. Ambulanser, tauebiler osv med utstyr
  5. Konkurransebilene
  6. Annen eiendom og utstyr på banen

3. DEFINISJONER

  • Baneanlegg: Det hele område inklusive publikumsområder, depot, banen med fasiliteter, adkomst- og rømningsveier innen området.
  • Banen: Det området hvor bilene konkurrerer
  • Publikumsområde: Områder som er bestemt av arrangøren for publikum

4. BANEGODKJENNING

Baneeiere må søke NBF om banegodkjennelse og denne skal da skje etter NSR § 262

4.1 Godkjenningsperiode

Normalt vil en bane godkjennes for 3 år av gangen. Dersom det i godkjenningsperioden gjøres store forandringer på banetraseen eller sikkerhets arrangementer, skal banen inspiseres på ny selv om perioden ikke er utgått. NBF kan beslutte ny inspeksjon innefor godkjenningsperioden og kan beslutte å trekke tilbake godkjenningen.

5. BANENS TRASÉ

Banens form så vel når det gjelder grunnplan som profil, er underlagt kun mindre restriksjoner i dette regelverk da de er avhengig av terrengets egenart, estetiske og økonomiske betraktninger. En driftingbane bør inneholde minimum 3 svinger som kan linkes sammen. Formålet med banen er å kunne føre bilen i jevn fart mot gitte markeringer eller soner i forskjellige vanskelighetsgrad og hastigheter. Banen kan også inneholde andre faktorer eller annet oppsett hvor formålet er å treffe punkter og linke kjøremønster gjennom trassen. Avstand mellom banetraseer bør min. 25 m. Området på begge sider av banen skal så langt det er praktisk mulig være fritt for hindre (stolper, steiner, grøfter o.l.) i minimum 10 m bredde. Godkjent hinder kan settes opp som en del av banen. (betong)

5.1 Start

Start skal foregå med lys eller nasjonalflagg. Sonen hvor bedømming starter skal markeres med kjegler

5.2 Mål

Mållinjen skal være slik plassert at det ikke er mulig å kjøre direkte inn i depotet. Det skal settes opp hinder (f.eks sjikane) slik at farten reduseres etter målpassering.Det skal være tilstrekkelig nedbremsingssone etter mållinjen før avkjøring av banen til depotet

5.3 Banemål

Banens lengde skal være minimum 150 meter lang, og den effektive banebredde bør være minimum 8 m. Banen skal bestå av en jevn overflate bestående av betong eller asfalt.

5.4 Banens kanter

I hele lengden bør banen på begge sider ha åpne områder med jevnt underlag, men mindre jevne enn selve banen.  Disse områdene må være frie for steiner eller andre hindringer og bør fortrinnsvis være dekket med løs grus, sand eller gress.  Der det ikke er plass eller det er hindringer som ikke kan fjernes, kan det benyttes autovern, betongkanter eller jordvoller. Der idéalsporet tangerer banens kanter anbefales det å støpe en lav betong eller asfalt overgang (kerb). Dekk er ikke tillatt som banemarkering.

6. BANEPROTOKOLL OG BANEINSTRUKS

Det skal utarbeides Baneprotokoll i hht § 261 og Baneinstruks i hht § 263

7. PUBLIKUMS PLASSERING OG SIKRING

Områder tillatt for publikum, sperringer og hvor nær banen publikum kan plasseres, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle basert på topografi, hastighet på stedet ol. Publikum skal plasseres på samme nivå eller høyere enn banen. Der publikumsplassen befinner seg i en skråning, skal denne ikke være brattere enn 1:3 med mindre bakken har terrasser eller tribuner. Alle områder forbudt for publikum skal være klart merket eller fysisk avsperret.

Beskyttelse av publikumsområder skal baseres på:

  • Avstand fra banen
  • Høyde over banen
  • Om området befinner seg langs en langside eller i en kurve
  • Antatt høyeste hastighet på banen

Publikumsområder bør ikke plasseres nærmere enn 2 meter fra banen.

Tribuner og lignende som benyttes for publikum skal være godkjent av relevant myndighet.  Det påligger baneeier å kunne fremlegge gyldig godkjenning.  Publikumsområdene bør helst være helt inngjerdet. De forbudte områder skal være avsperret. Benyttes tausperringer eller spinkle gjerdetyper som lett kan forseres, skal det være vakt ved minst hver 50 meter. Ellers er de tilstrekkelig med vakt ved hver 100 meter. Minimum sikkerhetsavstand til publikum 25 m uten fysisk sperre og 10 m med fysisk sperre som er godkjent (f.eks FIA gjerder) men det må tas forbehold om utsatte svinger hvor farten er høy. Alle områder forbudt for publikum skal være klart merket eller fysisk avsperret.

8. REDNINGSTJENESTEN

8.1 Redningsbiler

Det skal under et hvert arrangement være et tilstrekkelig antall redningsbiler for inntauing av deltakerbiler som har stoppet i eller utenfor banen. Baneinstruksen skal klart beskrive hvem som kan beordre redningsbil inn på banen, hvor og når. Redningsbilene skal være slik plassert at de lett kan komme inn på banen og på et sikkert sted som ikke hindrer sikt for deltakere eller funksjonærer. Plasseringen skal være beskrevet i Baneinstruksen.

8.2 Ambulanser og førstehjelpstjenesten

Førstehjelpstjenesten skal omfatte første hjelpere og ambulanser og skal være i full beredskap under løp.  Plassering skal være beskrevet i Baneinstruksen.

8.3 Helikopter landingsområde

Dersom der er mulig, bør arrangøren opprette et egnet område for landing av redningshelikopter.  Området skal da være merket iht Luftfartsreglene og en opplært person utnevnes for å kontrollere området samt å gi signaler til helikopterpilotene. Området må opprettes etter råd fra Luftfartsmyndighetene eller representant fra redningstjenesten/helikopterselskapet. Det skal opprettes et løpssenter som ledes av Løpsleder, eller den han utnevner.  Senteret skal ha kommunikasjon med alle observasjonsposter samt førstehjelpsstasjoner.

9. Brannutstyr

Minimum 2 stk. 6 kg. Skum brannslukkere
1 stk. kubein
1 stk. kniv
1 par varmehemmende hansker

Brannvakten bør være iført flamme/varme hemmende bekledning.

10. VEDLIKEHOLD AV BANEN OG BANEOMRÅDET

Tilstrekkelig vedlikehold av banen og dens installasjoner er et krav for å opprettholde lisensen.  Det anbefales at banen kontrolleres ikke bare før et arrangement, men også etter, slik at skadenes omfang kan fastsettes og en reparasjonsplan utarbeides.

10.1 Publikumsområder

Publikumsområdene skal være godt vedlikeholdt og skal inspiseres av Løpsleder og Sikkerhetssjefen i god tid før arrangementet for å bestemme nødvendige reparasjoner.  Inspeksjonen skal sikre at alle sikkerhetsinstallasjoner så som gjerder og lignende er uten skader. Gressområder skal klippes og gammelt gress fjernes.  Grus- og sandfeller må harves o.l. for at de ikke skal pakke seg.  All vegetasjon fjernes.

10.2 Barrierer

Før en konkurranse skal alle barrierer inspiseres for å sikre at de er vel vedlikeholdt og uten skader.  Det må kontrolleres at alle barrierer er godt festet i underlaget.  Der hvor autovern står på støtter av tre, må det kontrolleres jevnlig at disse ikke er ødelagt eller har råteskader. Tau og/eller bolter brukt på dekk-barrierer skal spesielt kontrolleres for å sikre at dekk-barrierene vil tåle antatte støt.

11. LØPSSENTER

Det skal være et egnet sted, rom, som skal opprettholdes som løpssenter.  Dette senteret skal ha alle nødvendige hjelpemidler for at Løpsleder og hans assistenter skal ha tilfredsstillende arbeidsforhold.

Løpssenteret skal være slik plassert at det er best mulig oversikt over hele banen og skal som minimum ha muntlig kommunikasjon med følgende:

  • Telefon tilknyttet det offentlige nettet.
  • Alle flagg- og brannposter ved hjelp av telefon eller radio.
  • Førstehjelpstjenesten.
  • Juryen
  • Sekretariatet
  • Starteren
  • Mikrofon tilknyttet høytaleranlegg for depot og publikum eller kommunikasjon med speaker.

12. DEPOT

Arrangøren skal utarbeide en plan over depotet som skal være beskrevet i Baneinstruksen.  Oppstillingsplasser bør være oppmerket.  Veier i depotet bør være minst 6 meter brede, og kjøreretning skal være merket. Størrelsen på depot bør være beregnet for 70 m2 pr deltaker. Det skal settes opp brannslukkere (minimum 1×6 kg skum) for hver 50 meter og plasseringen skal være merket med skilt som kan lett kan sees. Det skal finnes et tilstrekkelig antall toaletter som skal holdes rene under et arrangement. Egen vaskeplass med høytrykksspyler bør være tilgjengelig.  Dunker for spillolje, frostvæske og avfall skal utplasseres i et tilstrekkelig antall. Plan over depot bør være tilgjengelig på infotavle.

13. BANEBESKYTTELSE

13.1 Hensikt

Sikkerhetsforanstaltninger på en bane er tiltenkt beskyttelsen av publikum, funksjonærer, førere, bilen og fast eiendom under konkurransen.  Når sikkerhetsforanstaltninger planlegges, må banens egenskaper tas i betraktning (utforming, tilstøtende områder, bygninger og konstruksjoner) så vel som den hastighet som kan oppnås på banens forskjellige punkter. Hver installasjon må godkjennes individuelt av NBF’s baneinspektør.  Andre løsninger kan godkjennes. Type banebeskyttelse som anbefales avhenger av tilgjengelig plass og den sannsynlige treffvinkel.  Som et generelt prinsipp, når treffvinkelen er liten (under 30 grader), er en sammenhengende glatt vertikal barriere å foretrekke, og der hvor treffvinkelen er stor og det er tilstrekkelig disponibel plass bør det benyttes et system med avkjøringsområder og eventuelt barrierer.

13.2 Avkjøringsområder

Åpne avkjøringsområder skal foretrekkes for å stoppe en bil som kjører av banen. Grus- eller sandfeller skal være det primære for å stoppe biler som kjører av banen. Avkjøringsområder skal bestå av grus/sandfeller eller annen sammensetning som kan stoppe en bil med et minimum av skader.  Der det er plass, skal det være en stripe med gress ca. en meter bred mellom banen og fellen. NBF’s Inspektør vil i hvert enkelt tilfelle bestemme størrelsen på avkjøringsområdet bestemt på typografi og hastighet på stedet.  Dersom området ikke kan lages stort nok, må det settes opp barrierer i tillegg. Fellene skal ha en minimums dybde på 60 cm. og minimums bredde på 3 meter.  Grusfeller bør bestå av kuleformede, elve-vaskede steiner med en diameter av 10-22 mm med jevn størrelse fordeling eller sand uten bindingsmiddel.  Knust stein kan ikke brukes som et alternativ.  Det må unngås vegetasjon som forårsaker uønsket bindingseffekt.  Fellene bør harves jevnlig for å forsikre seg at de ikke er blitt kompakte og for å jevne overflaten. Avkjøringsområder bør ha samme plan/helning som banen.  Området kan stige inntil 15 % med en jevn overgang fra banen.  Det er tillatt at området heller nedover med inntil 5 % fra banens helning/plan.

13.3 Sikkerhetsgjerde

Sikkerhetsgjerder skal bestå av minimum 3 mm flettverksgjerde med maks åpning 9 x 9 cm (målt diagonalt) og toppen minimum 2,5 meter over banenivå. Stolper bør være 3 mm T-jern med maksimum stolpeavstand 3 meter.  Mellom stolpene strekkes det minimum 3 mm galvanisert ståltråd med 25 cm mellomrom. Stolpene skal være godt festet i grunnen maksimum 2 meter bak, eller på toppen av en barriere.  Er gjerdet festet til, eller på toppen av en barriere, skal det være åpninger på 0,5 m for hver 30 m for at en fører skal kunne komme seg i sikkerhet på baksiden av barrieren.

13.4 Kerbs

Der idealsporet ligger langs banekanten, kan de være nødvendig med en kerb (en ujevn overgang).  Kerben skal være forholdsvis jevn nær banen og bli mer og mer ujevn. Se skisser for eksempler for godkjente kerbs vedlagt.

14. REKLAME

Reklame konstruksjoner må være stabile og godt festet.  Reklamens plassering og egenskaper skal være slik at den ikke forstyrrer førernes eller funksjonærers sikt eller på annen måte kan virke forvirrende. Frittstående reklame kan ikke settes opp i avkjøringssoner.  Reklame kan males på autovern eller betongkanter.  Det tillates ikke reklame i form av aluminiumsplater e.l. på fanggjerder eller på barrierer. Reklame må være i henhold til norsk lov.

15. MILJØKRAV

Baneeier og arrangør skal til enhver tid sørge for at verken baneanlegg eller aktivitetene på banen forringer miljøet ut over det som det er gitt konsesjon eller tillatelse for. Støy fra anlegget skal søkes begrenset ved å bygge støyvoller ol.  Høyttaleranlegg skal dimensjoneres og plasseres på en måte som begrenser støynivået for naboer og omgivelsene for øvrig.  Det skal være et tilstrekkelig antall høyttalere for at lydnivået kan reduseres men samtidig dekke ønskede områder. Baneeier skal sørge for at det ikke benyttes kjemikalier på banen som forurenser miljøet. Arrangører skal sørge for at området har tilstrekkelig antall søppeldunker ol og at disse tømmes under arrangementet.  Området skal umiddelbart etter et arrangement ryddes for søppel. Det skal sørges for et tilstrekkelig antall dunker el. for tømming av olje ol under et arrangement.  Dette skal behandles som spesialavfall og leveres til godkjent oppsamlingsplass. Arrangøren skal påse at generelle retningslinjer for miljøarbeid innenfor bilsport følges.

16. JURYEN

Arrangøren skal sørge for at juryen gis mulighet til å utføre sine oppgaver på en fullt ut tilfredsstillende måte.  Juryen skal kunne plassere seg slik, dersom mulig, at de har fullt overblikk over hele banen.  Juryen skal også ha tilgang til et rom der de kan foreta avhør og avholde sine møter.

17. FASILITETER FOR PUBLIKUM

Det skal være et tilstrekkelig antall toaletter for forventet antall publikum. Arrangøren skal sørge for at det er åpen rømningsvei fra publikumsplassene.  Dersom disse områdene er innegjerdet, skal det være vakt i alle lukkede porter. Arrangøren skal sørge for brannvakt i publikumsområdene ved tørt vær dersom publikum befinner seg i områder dekket med gress el.

18. SYKESTUE

Dersom det er mulig bør arrangøren sette av et eget rom som sykestue der Stevnelegen kan foreta konsultasjoner og enkle behandlinger.

19. TEKNISK KONTROLL

Innen depot eller i direkte tilknytning til depot skal det finnes en spesiell anvist plass for den  tekniske kontroll av deltakerbilene. Denne kontrollplassen bør være så godt utstyrt som mulig. Når deltakertallet er stort, er det påkrevet å opprette spesielle stasjoner for kontroll av lisenser, førerkort og førerens personlige sikkerhetsutstyr. Teknisk kontroll-leder skal disponere bukk eller grav for full inspeksjon av bilene. Bukken må være slik at hele bilens underside lett blir tilgjengelig.

 20. PARC FERMÈ

Parc Ferme for deltakerbiler må være hensiktsmessig plassert, bør være plassert i   nærheten av mål/mållinjen. Parc  Ferme skal være av tilpasset størrelse og godt sikret så uvedkommende ikke får adgang.

© 2022 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes.