© 2022 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes. All opphavsrett og andre immaterielle rettigheter for dette bane-reglementet og dets innhold, tilhører NBF. Enhver reproduksjon, overføring, endring, utnyttelse eller publisering av reglementet eller dets innhold, i sin helhet eller delvis i noen form (inkludert, men ikke begrenset til, framing, innlemming på andre nettsteder eller andre publikasjoner), av enhver offentlig og/eller kommersiell årsak, er forbudt for enhver, uten skriftlig forhåndstillatelse fra NBF. Dette gjelder likevel ikke NBFs tilsluttede klubber eller arrangører godkjent av NBF som kan bruke reglementet eller dets innhold for ikke-kommersielle formål.
1.0 GENERELT
1.1 Hensikt
Hensikten med disse retningslinjer er å fastsette kravene for baner, før de kan godkjennes for avvikling av arrangementer tildelt av NBF. Andre løsninger eller unntak kan aksepteres etter NBF’s undersøkelse av hvert individuelt tilfelle tatt i betraktning de erfaringer man har gjort seg med banene dersom den eksisterer allerede, eller andre særskilte forhold dersom banen er ny.
2.0 PRIORITET FOR SIKKERHET
Under planlegging av en bane og et arrangement skal sikkerheten prioriteres i følgende rekkefølge:
- Tilskuere
- Funksjonærer
- Førere
- Ambulanser, tauebiler og lignende
- Konkurransebilene
- Annen eiendom og utstyr på banen
3.0 DEFINISJONER
Baneanlegg: Det hele område inklusive publikumsområder, depot, banen med fasiliteter, adkomst- og rømningsveier innen området.
Banen: Det området hvor bilene konkurrerer
Publikumsområde: Områder som er bestemt av arrangøren for publikum
4.0 BANEGODKJENNING
Baneeiere må søke NBF om banegodkjennelse og denne skal da skje etter:
” Rutiner for banegodkjenning og oppfølging”.
Baner blir da klassifisert i følgende system: A-baner, basert på eventuelle avvik fra kravene i dette reglementet, vil det kunne bli utstedt B, C eller T lisens. T bane er treningsbane/provisorisk bane for oppvisning og lignende. Eksisterende baner beholder sin godkjenning inntil denne utløper. Det kan søkes om dispensasjon fra enkelte punkter i klassifiseringskravene.
Normalt vil en bane godkjennes for 3 år av gangen.
Dersom det i godkjenningsperioden gjøres store forandringer på banetraseen eller sikkerhets arrangementer, skal banen inspiseres på ny selv om perioden ikke er utgått.
NBF kan beslutte ny inspeksjon innenfor godkjenningsperioden og kan beslutte å trekke tilbake godkjenningen.
5.0 BANENS TRASÉ
Banens form så vel når det gjelder grunnplan som profil, er underlagt kun mindre restriksjoner i dette regelverk da de er avhengig av terrengets egenart, estetiske og økonomiske betraktninger.
5.1 Grunnplan
For at en bane skal kunne oppnå lisens av grad A, må alle minimums og maksimums mål tilfredsstilles.
5.1.1 Rette strekninger
Maks lengde på rettstrekk, for BC, bør ikke overstige 100 m. Maks hastighet i BC bør ikke overstige 80 km/t.
5.1.2 Kurver
Kurver bør ha samme eller økende radius. Dersom hastigheten i en sving ikke overskrider 80 km/t, kan kurven ha minkende radius.
5.1.3 Bredde
Se klassifiseringsliste
5.1.4 Lengde
Se klassifiseringsliste
5.1.5 Avstand mellom banedeler
Der det i RC og BC er mindre enn 25 meter mellom banedeler, skal det sikres for overkjøring. Sikring kan også være nødvendig ved lengre avstander. Behovet vil bli bestemt i hvert enkelt tilfelle av NBF’s baneinspektør.
5.1.6 Start
Startplater i RC anbefales å ha asfalt eller betong overflate på en lengde av minimum 30 meter etter startlinjen. Banens bredde ved startlinjen skal opprettholdes inntil, og gjennom hele første sving. Baner der det skal arrangeres NM i RC er kravet min 14,5 m I BC anbefales startplaten å ha asfalt overflate på en lengde av minimum 10 meter etter startlinjen. Banens bredde ved startlinjen skal opprettholdes inntil, og gjennom hele første sving. Startbåser skal merkes og skal være minimum 2 meter, maksimum 2,5 meter brede. Avstand mellom startlinjene i finalene skal være iht. NSR.
5.1.7 Hastighet i Bilcross
For å begrense hastigheten i bilcross skal man være spesielt oppmerksom på følgende:
- Begrense lengden av startlangside
- Vurdere å lage S-sving på langside i andre runde.
- Bruke av curbs og sandfeller
- Vurdere tiltak i sving før langside for å få ned hastigheten
- Vurdere behovet av sjikaner
- Vurdere behov av autovern i og på voller.
- Gjøre svinger skarpere ved å unngå løse voller
5.1.8 Mål
Mållinjen skal være slik plassert at det ikke er mulig å kjøre direkte inn i depotet. Mållinjen skal ikke være plassert i en kurve eller mindre enn 50 meter før en kurve.
Det skal være tilstrekkelig nedbremsingssone etter mållinjen før avkjøring av banen til depotet. (Lengden er beroende på banens beskaffenhet før mållinjen.)
5.2 Banens profiler
5.2.1 Langsgående profil
I BC og RC bør stigning og fall ikke overskride 7 %
5.2.2 Tverrgående profil
Dosering i kurver nedover fra banens ytterkant mot innerkant bør ikke overskride 10 % av banebredden i svingen. Motsatt dosering er ikke tillatt. Banen skal ha en tverrgående profil som sikrer god drenering.
5.3 Alternativ spor i RC og BC
Dersom alternativ spor ønskes brukt skal dette bygges etter følgende retningslinjer:
- Sporet kan legges innenfor eller utenfor banens hoved trase
- Innkjøring til alternativ spor må legges slik at biler som kjører i hovedbanens idealspor ikke blir hindret av biler som skal inn i alternativsporet.
- Sett i fartsretningen, skal området i overgangen fra hovedbane til alternativspor være fritt for hindringer, jordvoller eller autovern. Det skal fortrinnsvis være et åpent avkjøringsområde, sandfelle eller lignende.
- Utkjøring fra alternativsporet må legges på et sted der man ikke kommer i konflikt med hovedbanes idealspor. Det må i utkjøringsområdet være god sikt mellom hovedbane og alternativspor.
- Inn og utkjøring til/fra alternativspor bør fortrinnsvis legges på steder der det ikke kjøres med høy hastighet.
- Utkjøringssporet skal være så parallelt som mulig til hovedbanen.
- Både hovedbane og alternativt spor skal sikres slik at det ikke er mulig å kjøre over fra bane til alternativspor, eller motsatt.
- For det alternative sporet settes de samme krav til grunnplan, profil osv. som for banens hoved trasé.
- Alternativ sporet bør ha minimum bredde på 6 m i BC og 7 m i RC.
- Det kan være egen flaggpost/lyspost for det alternative sporet slik at signalgiving ikke kan misforståelse.
5.4 BANENES KANTER BILCROSS OG RALLYCROSS
I hele lengden bør banen på begge sider ha åpne områder med jevnt underlag, men mindre jevne enn selve banen. Disse områdene må være frie for steiner eller andre hindringer og bør fortrinnsvis være dekket med løs grus, sand eller gress (sandfeller kan benyttes). Der det ikke er plass eller det er hindringer som ikke kan fjernes, kan det i BC og RC benyttes autovern, betongkanter eller jordvoller. Der idealsporet tangerer banens kanter anbefales det å støpe en lav betong eller asfalt overgang (kerb). kan de være nødvendig med en kerbs. Se 14.9
Der det er asfalt eller betong markeres banens kanter med hvit stripe. Der det er grus markeres banens kanter med plastpinner fleksibel kantstolpe i plast (polypropylen) eller lignende.
se tegninger på: https://2022.bilsportboka.no/kapittel/retningslinjer/tegninger-bilcross-rallycrossbaner/
Dekk er ikke tillatt som banemarkering.
5.5 Banedekke
RALLYCROSS
Det skal være minimum 35 % og maksimum 60 % asfalt eller betong. Resten skal bestå av grus eller lignende.
Der det ikke er asfalt eller betong, kan det være grus i kvalitet 0-8 (gjerne kalkholdig)bør det ikke være steiner/grus som er større en 25 x 25 mm. Asfaltkvalitet kan være f.eks. AGB 11 eller AB 11.
BILCROSS
Det kan være en jord-, sand- eller snø/isbane med flere svinger og korte rettstrekninger. Banen bør helst være kupert. Deler av banen kan ha fast dekke.
6. BANEPROTOKOLL OG BANEINSTRUKS
Det skal utarbeides Baneprotokoll og Baneinstruks i henhold til NBF § 261 og §263
7. PUBLIKUMS PLASSERING OG SIKRING
Områder tillatt for publikum, sperringer og hvor nær banen publikum kan plasseres, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle basert på topografi, hastighet på stedet og lignende. Publikum skal plasseres på samme nivå eller høyere enn banen. Der publikumsplassen befinner seg i en skråning, skal denne ikke være brattere enn 1:3 med mindre bakken har terrasser eller tribuner. Alle områder forbudt for publikum skal være klart merket eller fysisk avsperret.
Beskyttelse av publikumsområder skal baseres på:
- Avstand fra banen
- Høyde over banen
- Om området befinner seg langs en langside eller i en kurve
- Antatt høyeste hastighet på banen
Publikumsområder bør ikke plasseres nærmere enn 2 meter fra banen.
Tribuner og lignende som benyttes for publikum skal være godkjent av relevant myndighet. Det påligger baneeier å kunne fremlegge gyldig godkjenning.
FOR RALLYCROSS:
7.1 Publikumsbeskyttelse på langsider
De følgende beskyttelsessystemer skal forefinnes for de spesifiserte avstander fra banekanten:
7.1.1 Minimum 40 meter fra banen:
Området skal være merket med plastband eller lignende i forkant av området
Vakter hver 50 meter
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen. (Se kapittel 14 for bestemmelser om barrierer.)
7.1.2 20-40 meter fra banen:
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området
Vakter hver 50 meter
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen. (Se kapittel 14 for bestemmelser om barrierer.)
7.1.3 5-20 meter fra banen:
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området
Dersom området er mindre enn 2,5 meter høyere enn banen, kan det være påkrevd med et sikkerhetsgjerde minimum 2,5 meter høyt. Dersom hastigheten på banen er 100 km/t eller høyere, skal publikumsområder opp til 20 meter fra banen sikres med et sikkerhetsgjerde. Er hastigheten 50 km/t, skal områder opp til 10 meter fra banen beskyttes. Forholdet fart og avstand i henhold til disse to eksempler skal bestemme i hvilken avstand publikumsområdet skal være beskyttet med sikkerhetsgjerde eller ikke. (Se kapittel 14.8 for bestemmelser om sikkerhetsgjerder.)
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen. (Se kapittel 14 for bestemmelser om barrierer.)
7.1.4 2-5 meter fra banen
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området
Sikkerhetsgjerde minimum 2,5 meter høyt
Dobbelt autovern eller betongkant
7.2 Publikumsområder utsiden av kurver
Følgende sikkerhetstiltak skal forefinnes for de spesifiserte avstander i utsiden av kurver: (Kurver med stor inngangshastighet kan kreve andre tiltak.)
7.2.1 Minst 60 meter fra banen:
Området skal være merket med plastband el i forkant av området
Vakter hver 50 meter
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen
7.2.2 30-60 meter fra banen
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området
Vakter hver 50 meter
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen
7.2.3 10-40 meter fra banen
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området Dersom området er mindre enn 2,5 meter høyere enn banen, kan det være påkrevd med et sikkerhetsgjerde minimum 2,5 meter høyt. Dersom hastigheten på banen er 100 km/t eller høyere, skal publikumsområder opp til 30 meter fra banen sikres med et sikkerhetsgjerde. Er hastigheten 50 km/t, skal områder opp til 20 meter fra banen beskyttes. Forholdet fart og avstand i henhold til disse to eksempler skal bestemme i hvilken avstand publikumsområdet skal være beskyttet med sikkerhetsgjerde eller ikke. (Se kapittel 14.8 for bestemmelser om sikkerhetsgjerder.)
Godkjent avkjøringsområde/barriere langs banen. (Se kapittel 14 for bestemmelser om barrierer.)
7.2.4 10-30 meter fra banen
Gjerde min. 120 cm høyt med overligger i forkant av området Dersom området er mindre enn 2,5 m høyere enn banen, et sikkerhetsgjerde minimum 2,5 meter høyt. Vertikal, solid barriere i form av dobbelt autovern aller betong kant.
7.3 Publikumsområder på innsiden av kurver
Samme regler som for langsider.
8. REDNINGSTJENESTEN
8.1 Redningsbiler
Det skal under et hvert arrangement være et tilstrekkelig antall redningsbiler for inntauing av deltakerbiler som har stoppet i eller utenfor banen. Baneinstruksen skal klart beskrive hvem som kan beordre redningsbil inn på banen, hvor og når. Redningsbilene skal være slik plassert at de lett kan komme inn på banen og på et sikkert sted som ikke hindrer sikt for deltakere eller funksjonærer. Plasseringen skal være beskrevet i Baneinstruksen.
8.2 Ambulanser og førstehjelpstjenesten
Førstehjelpstjenesten skal omfatte leger/medisinsk ansvarlig, førstehjelpere og ambulanser og skal være i full beredskap under trening og løp. Minst en lege medisinsk ansvarlig må være tilstede samt et tilstrekkelig antall førstehjelpere avhengig av banelengden og forventet antall publikum. Det bør være minst to ambulanser under en konkurranse. Se også NSR § 266, punktene A-D.
Ved større arrangement kan det være nødvendig med minst 2 leger/ medisinsk ansvarlig og 3 ambulanser.
En ambulanse bør plasseres i umiddelbar, men sikker, nærhet av banen. En annen ambulanse bør plasseres slik at den kan benyttes ved sykdom eller uhell blant publikum. Ambulanser og andre utrykningskjøretøy skal til enhver tid ha åpen rute til offentlig vei.
Førstehjelpere bør plasseres nær banens kritiske punkter. Det bør også være førstehjelpere på eller i nærheten av publikumsplass.
Plassering skal være beskrevet i Baneinstruksen.
Alternativ medisinsk tjeneste og alternativ ambulansetjeneste, se bilsportboken eller NBF`s hjemmesider.
8.3 Helikopter landingsområde
Dersom der er mulig, bør arrangøren opprette et egnet område for landing av redningshelikopter. Området skal da være merket iht Luftfartsreglene og en opplært person utnevnes for å kontrollere området samt å gi signaler til helikopterpilotene. Området må opprettes etter råd fra Luftfartsmyndighetene eller representant fra redningstjenesten/helikopterselskapet.
9. BANEOVERVÅKING (OBSERVASJONSPOSTER)
9.1 Generelt
Det skal være et tilstrekkelig antall observasjonsposter plassert langs banen for å varsle deltakerne om farer og avgjørelser tatt av juryen og/eller løpsledelsen. I god tid før første start skal Løpsleder eller den som blir delegert oppgaven, holde et møte for mannskaper som skal bemanne observasjonspostene. Arbeidsoppgaver, flaggbruk og sikkerhetsrutiner skal gjennomgås. Postene skal være slik plassert at de er lett synlige for deltakerne og i nærheten av banens kritiske punkter. Postmannskapene skal ha full oversikt over banen frem til neste post.
Det bør ikke være mer enn 200 meter mellom postene målt langs banekanten.
Det skal opprettes et løpssenter som ledes av Løpsleder, eller den han utnevner. Senteret skal ha kommunikasjon med alle observasjonsposter samt førstehjelpsstasjoner.
9.2 Bemanning
Alle observasjonsposter skal ha følgende bemanning:
- En postsjef
- En flaggvakt
- En brannvakt
- En førstehjelper (anbefales)
Postsjefen skal være spesielt egnet for oppgaven og skal ha ansvaret og kommandoen på posten. Postsjefen og flaggvakten skal ha fått opplæring i flaggreglementet.
Brannvaktene skal ha opplæring i bruken av brannslukkere og brannbekjempelse i bil.
9.3 Utstyr
Alle observasjonsposter skal ha følgende utstyr:
9.3.1 Flagg
- 2 stk. gule flagg (60 x 80 cm)
- 1 stk. rødt flagg (80 x 100 cm)
- 1 stk. grønt flagg (60 x 80 cm)
9.3.2 Brannutstyr
- Minimum 2 stk. 6 kg. pulver eller skum brannslukkere.
- Ved bruk av E85 eller andre typer drivstoff må egnet slukke middel være tilgjengelig.
- 1 stk. kubein
- 1 stk. kniv
- 1 par varmehemmende hansker
- Brannvakten bør være iført flamme/varme hemmende bekledning. Ved bruk av lysanlegg se. Retningslinjer for lysanlegg.
9.4 Postbeskyttelse
Posten skal være beskyttet av en barriere av autovern eller dekkbarriere som beskrevet i kap. 14. (Se egne tegninger)
Plassering av første barriere, minimum 1m og maksimum 3m fra banekant. Mellom første og andre barrierer anbefales 4m.
Fra andre barriere til post anbefales 3m, minimum 1m.
Mellom første og andre barriere anbefales en sandfelle. (Se egne tegninger.)
9.5 Merking
Alle postene skal være merket med et skilt som nummereres i rekkefølge fra start. Første post etter start skal være nummer en, neste post nummer to, osv.
Skiltet skal være hvitt og minimum 40 x 40 cm. Tallene skal være svarte med en høyde av 25 cm og strekbredde 5 cm.
Skiltet bør lett kunne leses fra løpssenteret og være godt synlig for førerne under kjøring.
9.6 Kommunikasjon
Alle Postsjefer skal ha direkte kommunikasjon med Løpssenteret ved hjelp av radio eller telefon.
10. BRANNBIL/UTRYKNINGSKJØRETØY
Det skal på banen finnes en brannbil eller en utrykningsbil (pick-up el.) under konkurransen eller trening. På bilen skal det være minimum 4 brannslukkere (12 kg pulver eller skum ved bruk av E85 eller andre typer drivstoff må egnet slukke middel være tilstede) en kniv og et stort kubein. Hydraulisk kutteutstyr anbefales dersom dette er mulig. I bilen skal det foruten sjåføren være minst en brannmann med brannsikkert personlig utstyr bestående av brannsikker hel overall, hjelm med visir, brannsikre hansker og fottøy. Denne personen skal ha fått spesiell opplæring i brannslukking. Profesjonell brannmann anbefales.
11. VEDLIKEHOLD AV BANEN OG BANEOMRÅDET
Tilstrekkelig vedlikehold av banen og dens installasjoner er et krav for å opprettholde lisensen. Det anbefales at banen kontrolleres ikke bare før et arrangement, men også etter, slik at skadenes omfang kan fastsettes og en reparasjonsplan utarbeides.
11.1 Publikumsområder
Publikumsområdene skal være godt vedlikeholdt og skal inspiseres av Løpsleder og Sikkerhetssjefen i god tid før arrangementet for å bestemme nødvendige reparasjoner. Inspeksjonen skal sikre at alle sikkerhetsinstallasjoner så som gjerder og lignende er uten skader.
11.2 Banen
Grusseksjonene av banen skal være godt vedlikeholdt før et arrangement. Det skal brukes Dustex eller annet miljøvennlig middel for å forhindre støv. Fabrikantens instrukser skal nøye følges.
Banedeler med fast dekke skal feies. Dersom grusdelene må planeres eller repareres, bør løs grus om mulig fjernes fra banen og ikke skrapes tilbake.
Arrangøren skal sørge for et tilstrekkelig antall maskiner for å sikre at banen kan bli tilfredsstillende vedlikeholdt under arrangementet.
11.3 Avkjøringsområder
Gressområder skal klippes og gammelt gress fjernes. Grus- og sandfeller må harves o.l. for at de ikke skal pakke seg. All vegetasjon fjernes. Grus- og sandfeller må etterfylles/harves før hvert løp.
11.4 Barrierer
Før en konkurranse skal alle barrierer inspiseres for å sikre at de er vel vedlikeholdt og uten skader. Det må kontrolleres at alle barrierer er godt festet i underlaget. Der hvor autovern står på støtter av tre, må det kontrolleres jevnlig at disse ikke er ødelagt eller har råteskader. Tau og/eller bolter brukt på dekk-barrierer skal spesielt kontrolleres for å sikre at dekk- barrierene vil tåle antatte støt.
11.5 Sikkerhetsutstyr
Flagg skal holdes hele og rene. Fargene skal være klare for å sikre at flaggene ikke kan misforstås. Brannslukkere skal før et arrangement kontrolleres av kompetent person at de er oppfylt og funksjonsdyktige. Brannslukkere skal årlig sertifiseres av godkjent forhandler.
12. LØPSSENTER
Det skal være et egnet sted, rom, som skal opprettholdes som løpssenter. Dette senteret skal ha alle nødvendige hjelpemidler for at Løpsleder og hans assistenter skal ha tilfredsstillende arbeidsforhold.
Løpssenteret skal være slik plassert at det er best mulig oversikt over hele banen og skal som minimum ha muntlig kommunikasjon med følgende:
- Telefon tilknyttet det offentlige nettet.
- Alle flagg- og brannposter ved hjelp av telefon eller radio.
- Førstehjelpstjenesten.
- Juryen
- Sekretariatet
- Starteren
- Mikrofon tilknyttet høyttaleranlegg for depot og publikum eller kommunikasjon med speaker.
13. DEPOT
Arrangøren skal utarbeide en plan over depotet som skal være beskrevet i Baneinstruksen. Oppstillingsplasser bør være oppmerket. Veier i depotet bør være minst 6 meter brede, og kjøreretning skal være merket.Det skal settes opp brannslukkere (minimum 1×6 kg pulver eller skum) for hver 50 meter og plasseringen skal være merket med skilt som kan lett kan sees. Det skal finnes et tilstrekkelig antall toaletter som skal holdes rene under et arrangement. Egen vaskeplass med høytrykksspyler bør være tilgjengelig. Dunker for spillolje, frostvæske og avfall skal utplasseres i et tilstrekkelig antall. Plan over depot bør være tilgjengelig på infotavle.
14 .BANEBESKYTTELSE
14.1 Hensikt
Sikkerhetsforanstaltninger på en bane er tiltenkt beskyttelsen av publikum, funksjonærer, førere, bilen og fast eiendom under konkurransen. Når sikkerhetsforanstaltninger planlegges, må banens egenskaper tas i betraktning (utforming, tilstøtende områder, bygninger og konstruksjoner) så vel som den hastighet som kan oppnås på banens forskjellige punkter. Hver installasjon må godkjennes individuelt av NBF’s baneinspektør. Andre løsninger kan godkjennes. Type banebeskyttelse som anbefales avhenger av tilgjengelig plass og den sannsynlige treffvinkel. Som et generelt prinsipp, når treffvinkelen er liten (under 30 grader), er en sammenhengende glatt vertikal barriere å foretrekke, og der hvor treffvinkelen er stor og det er tilstrekkelig disponibel plass bør det benyttes et system med avkjøringsområder og eventuelt barrierer.
14.2 Autovern
Autovern skal være av samme type som benyttes på offentlig vei. Autovern bestående av en skinne skal være 70-75 cm høyt. Dobbelt autovern skal være 100 cm høyt. Trippel autovern (100 cm høy) kan i spesielle tilfeller forlanges av NBF. Dobbelt eller trippelt autovern bør brukes på langsider og i yttersving. Enkelt autovern kan kun benyttes for å markere innersving der det ikke er publikum i området, samt i enkelte tilfeller ved rettstrekning. Ved bygging av nye baner og utskifting av eksisterende autovern, anbefales det å benytte stolper av stål iht. til regler fra FIA. Som hovedregel skal det benyttes dobbel eller trippel autovern foran publikumsområder og i kurver der det ikke er et tilstrekkelig avkjøringsområde foran autovernet. Inspektøren fra NBF kan godkjenne annen type autovern og støtter dersom det kan legges frem dokumentasjon på at annen type har tilsvarende styrke.
14.2.1 Høyde
Enkelt autovern skal ha en høyde over banen på 70-75 cm. Dobbel og trippel autovern skal være 100 cm høy. Ved godkjenning for crosscart og shortcar skal høyden fra bakkenivå og opp til første autovern være maks. 25 cm.
14.2.2 Skjøter og festepunkter
Autovern skal i skjøtepunkter overlappes slik at skjøtene ligger i fartsretningen. Skjøtene skal boltes med bolter påsatt mutter og stoppskiver i alle hull. Skjøtene kan unntaksvis hel sveises av fagmann. Autovern skal festes til støttene med minimum 16 mm gjennomgående bolter. Boltene skal på baksiden påsettes mutter og stoppskive. Ved påbegynnelse av autovern skal det påsettes standard buet endestykke eller standard nedsenk. Autovern langs banekanten, må starte minst 3 meter fra banen med maksimum 30 grader innsving.
14.2.3 Støtter
I kurver og områder med kraftig akselerasjon skal stolpeavstanden ikke overskride 2 meter. På rette strekk kan maksimum stolpeavstand økes til 4 meter. Toppen av støttene skal ikke stikke over autovernet. Støttene må ikke settes nærmere enn 40 cm en skråning større enn 1:3.
Metallstøtter:
Metallstøtter bør være av typen Sigma 100 cm. Støttene settes direkte i underlaget uten sement til en dybde av ca. 70 cm eller dypere dersom underlaget er bløtt. Det kan imidlertid være nødvendig å sette noen av støttene i sement for å opprettholde den reglementere høyden over bakken.
Trestøtter:
Støtter av tre skal ha en diameter av minst 15 cm. Støttene bør være av impregnert materiale for å motvirke råteskader. Plassering og dybde skal være i henhold til samme bestemmelser som for metallstøtter. I utgangspunktet ønsker man at det ikke benyttes trestøtter.
14.3 Betongkanter
Betongkanter bør ha minimum høyde på 80 cm, men en minimums tykkelse på 20 cm og skal være tilstrekkelig armert. Den siden som vender mot banen skal være loddrett med en glatt flate. I kurver og på steder der publikum er mindre enn 20 meter bak murkanten, skal denne være minst 1 meter høy. Betongkanten må enten festes forsvarlig sammen eller ha en forlengelse under bakken på minimum 20 cm eller masse fylt inntil på baksiden for å forhindre at den forflytter seg ved påkjørsel.
14.4 Jordvoll
Benyttes jordvoller skal disse være minst 100 cm høye med en kant mot banen. Jordvollen skal være fri for store steiner og lignende Som en generell regel er ikke jordvoller tillatt i svinger nær idealsporet dersom det ikke er plass til minimum 3 meter bred grus- eller sandfelle mellom banen og jordvollen. Det bør her heller velges en løsning med sandfelle og kerbs.
14.5 Dekk barriere
Dersom den sannsynlige treffvinkelen på en barriere er 30 grader eller mer, skal det foran barrieren settes opp en dekkbarriere. Dekkbarrieren skal bestå av personbildekk uten pigger med jevn diameter som stables for å danne en jevn barriere minst med en dekk rad og 80 cm høy. Dekkstablene bør skrus sammen. Dekkbarrieren skal også festes til autovernet eller betongkanten bak, der dette finnes. Dekkbarrierer må ikke benyttes der den sannsynlige treffvinkel er liten, dvs. der det er mer sannsynlig med glidestøt.
NB! Dekkbarriere bør kontrolleres jevnlig for å sikre seg at de har beholdt tilstrekkelig fleksibilitet og støt motstandsevne. Gummi nedbrytes med tiden i vær og vind.
14.6 Adkomstpunkter BILCROSS OG RALLYCROSS
Enhver åpning i barrierene/autovernet skal utføres som vist på skisse i tegningsunderlag.
14.7 Avkjøringsområder BILCROSS OG RALLYCROSS
Åpne avkjøringsområder skal foretrekkes for å stoppe en bil som kjører av banen. Grus- eller sandfeller skal være det primære for å stoppe biler som kjører av banen. Avkjøringsområder skal bestå av grus/sandfeller eller annen sammensetning som kan stoppe en bil med et minimum av skader. Der det er plass, skal det være en stripe med gress ca. en meter bred mellom banen og fellen. NBF’s Inspektør vil i hvert enkelt tilfelle bestemme størrelsen på avkjøringsområdet bestemt på typografi og hastighet på stedet. Dersom området ikke kan lages stort nok, må det settes opp barrierer i tillegg. Fellene skal ha en minimums dybde på 60 cm. og minimums bredde på 3 meter. Grusfeller bør bestå av kuleformede, elve-vaskede steiner med en diameter av 10-22 mm med jevn størrelse fordeling eller sand uten bindingsmiddel. Knust stein kan ikke brukes som et alternativ. Det må unngås vegetasjon som forårsaker uønsket bindingseffekt. Fellene bør harves jevnlig for å forsikre seg at de ikke er blitt kompakte og for å jevne overflaten. Avkjøringsområder bør ha samme plan/helning som banen. Området kan stige inntil 15 % med en jevn overgang fra banen. Det er tillatt at området heller nedover med inntil 5 % fra banens helning/plan.
14.8 Sikkerhetsgjerde for BILCROSS OG RALLYCROSS
Sikkerhetsgjerder skal bestå av minimum 3 mm flettverksgjerde med maks åpning 9 x 9 cm (målt diagonalt) og toppen minimum 2,5 meter over banenivå. Stolper bør være 3 mm T-jern med maksimum stolpeavstand 3 meter. Mellom stolpene strekkes det minimum 3 mm galvanisert ståltråd med 25 cm mellomrom. Stolpene skal være godt festet i grunnen maksimum 2 meter bak, eller på toppen av en barriere. Er gjerdet festet til, eller på toppen av en barriere, skal det være åpninger på 0,5 m for hver 30 m for at en fører skal kunne komme seg i sikkerhet på baksiden av barrieren.
14.9 Kerbs
Der idealsporet ligger langs banekanten, kan de være nødvendig med en kerbs. Kerbsen skal være forholdsvis jevn nær banen og bli mer og mer ujevn. Det er forskjell på innerkerbs og ytterkerbs. Se skisser for eksempler for godkjente kerbs vedlagt se tegninger på: https://2022.bilsportboka.no/kapittel/retningslinjer/tegninger-bilcross-rallycrossbaner/
Annen utforming kan godkjennes etter søknad til baneseksjonen.
15. REKLAME
Reklame konstruksjoner må være stabile og godt festet. Reklamens plassering og egenskaper skal være slik at den ikke forstyrrer førernes eller funksjonærers sikt eller på annen måte kan virke forvirrende. Frittstående reklame kan ikke settes opp i avkjøringssoner. Reklame kan males på autovern eller betongkanter. Det tillates ikke reklame i form av aluminiumsplater eller lignende på fanggjerder eller på barrierer. Reklame må være i henhold til norsk lov.
16. MILJØKRAV
Baneeier og arrangør skal til enhver tid sørge for at hverken baneanlegg eller aktivitetene på banen forringer miljøet ut over det som det er gitt konsesjon eller tillatelse for. Støy fra anlegget skal søkes begrenset ved å bygge støyvoller ol. Høyttaleranlegg skal dimensjoneres og plasseres på en måte som begrenser støynivået for naboer og omgivelsene for øvrig. Det skal være et tilstrekkelig antall høyttalere for at lydnivået kan reduseres men samtidig dekke ønskede områder. Baneeier skal sørge for at det ikke benyttes kjemikalier på banen som forurenser miljøet. Arrangører skal sørge for at området har tilstrekkelig antall søppeldunker ol og at disse tømmes under arrangementet. Området skal umiddelbart etter et arrangement ryddes for søppel. Det skal sørges for et tilstrekkelig antall dunker el. for tømming av olje ol under et arrangement. Dette skal behandles som spesialavfall og leveres til godkjent oppsamlingsplass. Alle arrangører skal ha en miljøstasjon. Alle arrangører skal opprette en miljøhåndbok.
17. JURYEN
Arrangøren skal sørge for at juryen gis mulighet til å utføre sine oppgaver på en fullt ut tilfredsstillende måte. Juryen skal kunne plassere seg slik, dersom mulig, at de har fullt overblikk over hele banen. Juryen skal også ha tilgang til et rom der de kan foreta avhør og avholde sine møter.
18. FASILITETER FOR PUBLIKUM
Det skal være et tilstrekkelig antall toaletter også for handikappede til forventet antall publikum. Arrangøren skal sørge for at det er åpen rømningsvei fra publikumsplassene. Dersom disse områdene er innegjerdet, skal det være vakt i alle lukkede porter. Arrangøren skal sørge for brannvakt i publikumsområdene ved tørt vær dersom publikum befinner seg i områder dekket med gress el.
19. SYKESTUE
Dersom det er mulig bør arrangøren sette av et eget rom som sykestue der Stevnelegen/medisinsk ansvarlig kan foreta konsultasjoner og enkle behandlinger.
20. TEKNISK KONTROLL
Innen depot eller i direkte tilknytning til depot skal det finnes en spesiell anvist plass for den tekniske kontroll av deltakerbilene. Denne kontrollplassen bør være så godt utstyrt som mulig.
Når deltakertallet er stort, er det påkrevet å opprette spesielle stasjoner for kontroll av lisenser, førerkort og førerens personlige sikkerhetsutstyr.
Teknisk kontroll-leder skal disponere bukk eller grav for full inspeksjon av bilene. Bukken må være slik at hele bilens underside lett blir tilgjengelig.
21. PARC FERMÈ
Parc Ferme for deltakerbiler må være hensiktsmessig plassert, bør være plassert i nærheten av mål/mållinjen. Parc Ferme skal være av tilpasset størrelse og godt sikret så uvedkommende ikke får adgang.
© 2022 Norges Bilsportforbund (NBF) – Alle rettigheter forbeholdes.